WCAG 2.1-standarden (w3.org) er et sett med retningslinjer for hvordan innhold på nettet skal gjøres tilgjengelig for flest mulig brukere, uavhengig av funksjonsevne. WCAG fungerer både som juridisk referanse og praktisk veiledning for EU og Norge.

WCAG-standarden har fire overordnede prinsipper. Alle konkrete regler for riktig bruk av tittel, overskrifter, tekstalternativ til bilder og så videre, utgår fra disse prinsippene. De konkrete reglene går vi gjennom i modul 2.

Retningslinjene, med et utvalg underpunkter, sier at digitalt innhold skal være

1. Mulig å oppfatte

Ikke-tekstlig innhold (bilder, illustrasjoner) og tidsbaserte medier (lyd, video) skal ha et tekstalternativ.
Innhold skal kunne presenteres for brukerne på forskjellige måter, uten at informasjon går tapt.
Eksempel: Brukerne skal kunne laste ned innhold i et alternativt format.
Det skal være enkelt for brukerne å se og høre innhold.
Gjelder for eksempel tekststørrelse, kontrast og fargebruk, foruten lydavspilling.

2. Mulig å betjene

Alle brukere skal kunne navigere, finne innhold og vite hvor de befinner seg.
Gjelder blant annet riktig bruk av overskrifter, titler og lenkekonvensjoner.

3. Forståelig

Innholdet skal være leselig og forståelig for alle.
Eksempler: språkinnstillinger, klart språk, dokumentstruktur, ordforklaringer og forkortelser.
Nettsider (HTML) skal presenteres og fungere på forutsigbare måter.
Eksempel: konsekvent navigering og funksjonalitet innenfor og på tvers av Canvas-rom.

4. Robust

Innholdet skal kunne tolkes på en pålitelig måte av alle nettlesere, medieavspillere, tilleggsprogrammer og hjelpemiddelteknologier.
Eksempel: alt innhold må formateres og kodes ifølge internasjonale standarder.

Til refleksjon

Av lovverket fremgår at universell utforming (UU) er et lovkrav og primært er til for studenter med funksjonsutfordringer. Det kan dreie seg om syn, hørsel, fargesyn, dysleksi, bevegelsesutfordringer eller annet.

Uten UU vil mange studenter enten ikke ha tilgang til materialet i det hele tatt, eller de må bruke uforholdsmessig mye tid på få tilgang til det gjennom tredjepart eller gjennom spesialordninger og individuell tilrettelegging. UU er altså nødvendig for noen, og kanskje flere enn du tror, og derfor nedfelt i lovverket. Men hvordan kan vi si UU er bra for alle studenter, ikke bare de som faktisk har funksjonsutfordringer?

Dersom du følger WCAG-standardens fire overordnede prinsipper, kan du selv se eksempler på hvordan universell utforming kan gi bedre læringsmuligheter for alle studenter?