Screenshot av forsiden til Perseus-prosjektet sin nettside.

Den mest påfallende utviklingen som har funnet sted i løpet av de siste tiårene er naturligvis den enorme digitaliseringen, av både samfunnsfunksjoner og alle mulige materialer. Overleveringen av kilder fra antikken er intet unntak fra dette. Gjennom digitale arkiver og databaser, som Perseus-prosjektet, Thesaurus Linguae Graecae og den digitaliserte versjonen av Thesaurus Linguae Latinae, har man over lang tid systematisert og gjort tilgjengelig store deler av det greske og latinske litterære korpus. Men dette arbeidet er på langt nær ferdig – for eksempel har Thesaurus Linguae Latinae, som er strukturert alfabetisk, fortsatt ikke kommet gjennom bokstaven R (per 2023). Det er heller ikke sannsynlig at det kommer til å ferdigstilles i nærmeste framtid – arbeidet er langtekkelig og korpuset er enormt.

Samlingen og systematiseringen av antikk kulturarv er ikke begrenset til tekst. Mye arkeologisk materiale har kommet til gjennom det siste århundret, ettersom arkeologien har utviklet seg som fag. Mange kunstgjenstander med greske og romerske mytologiske motiver har blitt gjort tilgjengelige gjennom samlingen Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae. Denne samlingen er i dag den viktigste ressursen vi har for antikkens mytologiske kunst, og arbeidet med den har krevd både tid og internasjonalt samarbeid.

Til slutt må vi også nevne at tekstoverlevering ikke bare er tekstoverlevering – det består også av det arbeidet man foretar seg med tekstene, og hva slags innflytelse de har på det akademiske miljøet og på kulturen for øvrig. I moderne tid har vi den bibliografiske databasen L’Année Philologique, som er en sentral database i moderne antikk-forskning. Den kan gi oss oversikt over hvordan det står til med overleveringen og tolkningen av antikkens tekster i dag. Likevel vil denne oversikten ikke være komplett uten noen forståelse for hvordan overleveringen av antikkens kilder har foregått gjennom alle tidsperiodene mellom antikken og vår moderne tid.