Hektor og Andromake. Illustrasjon av John Flaxman fra The Story of the Iliad (1892) av A. J. Church.

Bildetekst: Møtet mellom Hektor og Andromake. Illustrasjon av John Flaxman fra The Story of the Iliad (1892) av A. J. Church.

Hvem var Homer?

Iliaden og Odysseen er to berømte dikt fra det gamle Hellas. De er tilskrevet dikteren Homer – Homeros (Ὅμηρος) på gresk. Han har vært kjent som dikteren av disse verkene helt siden antikken, men «Homer» sin identitet har vært (og er) likevel svært omstridt. Vi har ingen historiske kilder til Homer som person. Tradisjonelt skal han ha vært en dikter fra øya Khios (eller en av kystbyene i området på andre siden av Khiossundet, kjent som Jonia) som levde en gang på 800-tallet fvt., og han har ofte vært fremstilt som blind. I realiteten har det homeriske spørsmål lenge vært diskutert: har Homer som person faktisk eksistert? Og i så fall, skrev han faktisk Iliaden og Odysseen, eller bare én av dem, eller skrev han ned en allerede eksisterende muntlig tradisjon? Eller er Iliaden og Odysseen produkter av flere diktere som bygget på hverandre? Likevel, uansett hvem han var (eller ikke var), har Homers epos hatt stor innflytelse på ettertiden.

Hva er epos?

Epos, eller episk diktning, er en type fortellende dikt i heksametervers. Epos er ofte lange, sammenliknet med andre diktformer (som f.eks. lyrikk), og tar for seg historier om helter og/eller guder i en mytisk-historisk fortid. Homers Iliade og Odysse er eksempler på slikt dikt – andre eksempler på epos er de norrøne Eddadiktene, det gammelengelske Beowulf og italieneren Dantes Guddommelige komedie. Den episke diktningen har en lang og rik historie, med verk fra antikken som Apollonios Rhodios’ Argonautika fra det 3. århundret fvt. og Nonnos av Panopolis’ Dionysiaka fra det 5. århundret evt. Epos er ikke lenger en produktiv sjanger i sin opprinnelige form, men mange moderne romaner – for eksempel Tolkiens Ringenes herre – følger den episke sjangeren i innhold.

Hva er Iliaden?

Iliaden er «sangen om Ilios». Ilios er et annet navn på Troja, en by som lå i det som i dag er det nordvestlige Tyrkia. Handlingen, som foregår i det tiende året av trojanerkrigen, er mytologisk. Fortellingen følger mange karakterer, men tar utgangspunkt i helten Akilles. Det er hans gjerninger, og konsekvensene av disse, som utgjør kjernen i eposet.

Hvordan er språket i Iliaden?

Iliaden er et dikt, og med det følger en viss struktur i språket. Antikkens epos er ikke skrevet på rim, men på rytme: Iliadens rytme, eller metrikk, er det som kalles daktylisk heksameter, som er typisk for episk diktning. I daktylisk heksameter inneholder hver verselinje seks verseføtter. I sin mest grunnleggende form består disse av fem daktyler (en lang og to korte stavelser) og en spondé (to lange stavelser) til slutt.

Selve språket i Iliaden er det vi kaller homerisk gresk, nettopp fordi vi finner det i Iliaden og Odysseen. Homerisk gresk er en gammel variant av jonisk dialekt med litt blanding av andre dialekter. Grammatikken og lydene i homerisk gresk er litt annerledes enn i andre greske dialekter. For eksempel har homerisk gresk ofte lang e der andre dialekter (blant annet attisk) har lang a – der det heter Troiā på andre dialekter, heter det Troiē på homerisk gresk.

Hva er spesielt med bok VI?

Av de 24 bøkene i Iliaden er bok VI en av de mest berømte. Her er det mellommenneskelige møter som står sentralt, hvorav to har gjort særlig inntrykk på senere forfattere og kunstnere:

Møtet mellom to krigere – den greske Diomedes og Glaukos fra Lykia (vv. 119-236)
Den berømte scenen mellom Hektor og hans kone Andromake (vv. 369-502). Denne scenen hadde innflytelse på athensk drama (det mest kjente eksempelet er Tekmessas tale i Sofokles’ Ajax 485-524, mens i Aristofanes komedie Lysistrata 506ff. den kvinnelige protagonisten oppgir Hektors svar til Andromake som svaret hun fikk fra sin egen mann da hun stilte et spørsmål om krigen). Den tragiske Andromake også ga inspirasjon til senere romerske forfattere. Både i antikken og i senere tid finner vi Hektor og Andromake i både billedkunst og diktning. Her er to eksempler av hvordan møtet mellom Hektor og Andromake ble framstilt av antikke malere av vaser: en amfora-type krukke malt i Attika mellom 470 og 460 fvt. (BM 1843,1103.33) og en vinblandingskrukke (krater) malt i Apulia mellom 370 og 360 fvt.

Iliaden bok VI på papyrus

Bildetekst: Fragment av Iliaden bok VI fra Papyrussamlingen på UiO. Bilde hentet fra OPES (Oslo Papyri Electronic System)

I papyrussamlingen på UiO har vi et bruddstykke av en papyrusrull med bok VI av Iliaden. Papyrusen, som heter noe så spennende som P.Oslo II 7 [dvs. papyrus nr. 7 i annen bind av utgaven Papyri Osloenses], ble kjøpt inn til samlingen i 1923 fra en antikvitets forhandler i Kairo via British Museum. Den viser deler av teksten fra linje 196 til 276, fordelt på to kolonner (spalter). Uheldigvis er ingen av linjene på papyrusen fullstendig bevart. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at akkurat denne kopien ble skrevet ned for ca. 1800 år siden: skrifttypen tyder på at denne kopien ble skrevet i det 2. århundret evt. Etter nærmere to årtusener er det vel heller rart at det fortsatt finnes et fragment som det går an å lese noe av – og heldigvis for oss er ikke dette fragmentet på langt nær den eneste overleveringen vi har. Denne papyrusen lærer du mer om i neste modul.