Karaktersetting

Det tas ofte for gitt blant undervisere på universitetet at man vet hvordan man sensurerer og setter karakterer. I virkeligheten er det å gi konsekvente og rettferdige karakterer en vanskelig utfordring som krever mye øvelse og trening. Følgende momenter kan være til hjelp i dette arbeidet.

Gjør deg kjent med regler og forskrifter

Karakterer gis som regel på en skala fra A–F, eller bare bestått / ikke bestått. På norske universiteter karaktersettes eksamener anonymt så langt det lar seg gjøre.

Eksamensreglene er definert i opplæringslova og UiOs eget studie- og eksamensreglement. I de fleste emner har studentene maksimalt tre forsøk på å bestå eksamen. Det er som regel mulig å ta opp igjen eksamener man har bestått, for å forbedre karakteren (beste karakter gjelder). Hvis studenten blir syk eller har annet gyldig fravær, får de som regel utsatt frist eller kan ta utsatt eksamen (før neste ordinære eksamen). Enkelte studieprogrammer har særskilte regler, så sørg alltid for å sjekke hva som gjelder hos din lokale administrasjon.

Vær oppmerksom på lokale praksiser for karaktersetting

Har du ikke erfaring med karaktersetting på instituttet? Hvis du er usikker på hvordan du skal gå frem, bør du snakke med kollegene om hva som er vanlig for faget ditt. Du kan også ta en titt på karakterstatistikken for tidligere år, men husk at vurderingen din skal baseres på gjeldende kriterier, ikke statistikk.

Sørg for å kommunisere tydelig til studentene hva som anses som en «normal» karakter i faget ditt, og redegjør for hvordan prosessen med karaktersetting fungerer.

Kriteriebaserte retningslinjer for karaktersetting (sensorveiledning)

Vurderingen og karaktersettingen av studentenes prestasjoner skal baseres på kriteriene som er gitt for emnet og eksamenen. Kriteriene skal fremgå av sensorveiledningen, som skal brukes aktivt ved vurdering og sensur. 

ANBEFALTE RESSURSER