Valg av vurderingsform

Her skriver studentene en tekst om et gitt eller selvvalgt tema. Når de jobber med slike oppgaver, utvikler de sine akademiske skriveferdigheter og får en dypere forståelse av temaet. Studentene kan få både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger i løpet av ulike stadier av skriveprosessen, men det må alltid times slik at studentene har mulighet til å revidere teksten før den endelige innleveringen.

Her lager studentene tankekart for å illustrere forståelsen de har av forholdet mellom ulike konsepter eller temaer. Dette hjelper studentene med å få oversikt over komplekse temaer og få en tydeligere forståelse av relevante konsepter.

Tilbakemeldingene kan være i form av plenumsdiskusjoner om ulike måter å kartlegge konsepter på.

Ved mikro-skriveøvelser kan studentene skrive korte tekster i timen, for eksempel der de definerer konsepter med egne ord, eller reflekterer kort rundt bestemte temaer. Tekstene kan være til egen bruk eller deles med medstudentene eller underviserne. Denne aktiviteten oppmuntrer studentene til å formulere sin egen forståelse av temaet med egne ord, og senker terskelen for å skrive.

De kan få tilbakemeldinger ved at man enten drøfter de korrekte definisjonene i plenum, eller ved å gi generelle tilbakemeldinger basert på en oppsummering av de vanligste misforståelsene i de innleverte tekstene.

Her skriver studentene rapporter om ulike aktiviteter de har utført, for eksempel laboratoriearbeid, forskningsprosjekter eller praksisoppdrag. Slike tekster har et todelt formål, idet studentene både lærer å skrive i fagspesifikke sjangre, og dokumenterer og redegjør for aktiviteter det ellers vil være vanskelig å gi en vurdering av.

Studentene kan få både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger i løpet av ulike stadier av skriveprosessen, men det må alltid times slik at studentene har mulighet til å revidere teksten før den endelige innleveringen.

I quizer besvarer studentene flervalgsspørsmål i løpet av eller mellom undervisningsøktene. Denne metoden gir studentene et bilde av omfanget og dybden av kunnskapene de forventes å tilegne seg i løpet av emnet, og motiverer dem til å fordype og engasjere seg i stoffet.

Tilbakemeldinger kan gis automatisk ved bruk av digitale quizer, eller som generelle tilbakemeldinger i plenumsdiskusjoner i klassen.

Med problemark løser studentene en serie matematikkproblemer i eller mellom undervisningsøktene. Dette lar studentene øve seg på problemløsning og identifisere områder de ikke har kontroll på ennå.

Tilbakemeldingene kan gis individuelt, av medstudentene (hverandrevurderinger) eller som generelle tilbakemeldinger i plenumsdiskusjon i klassen.

Her skriver studentene korte oppsummeringer av et gitt eller selvvalgt utvalg av artikler. Arbeid med annoterte bibliografier stimulerer til nærlesing av litteratur og utvikling av gode lesepraksiser hos studentene.

Tilbakemeldingene kan gis individuelt, av medstudentene (hverandrevurderinger) eller som generelle tilbakemeldinger i plenumsdiskusjon i klassen.

Her publiserer studentene kommentarer og svarer på gitte temaer i et diskusjonsforum på nettet, enten i eller utenom undervisningsøkten. Diskusjonene kan modereres av underviserne eller være selvstyrte, og gir studentene trening i å bruke en faglig argumenterende stil og utvikle en felles forståelse av relevante temaer.

Tilbakemeldingene kan gis individuelt basert på den enkeltes bidrag, eller i form av generelle tilbakemeldinger om vanlige argumentasjonsteknikker, temaer og misforståelser som fremkom underveis.

Her får studentene i oppgave å presentere noe foran hele klassen eller i mindre grupper. Presentasjonsformatet kan variere fra korte, oppsummerende innlegg («elevator pitches») til lengre presentasjoner som kan brukes som et utgangspunkt for videre drøftings- og undervisningsaktiviteter.

Studentene kan få tilbakemeldinger basert på innholdet og/eller presentasjonen fra underviserne og/eller medstudentene. Her er det imidlertid viktig å sørge for at studentene har fått tydelige oppgaveinstrukser, kvalitetskriterier og regler for hvordan man gir konstruktive tilbakemeldinger.

Klassediskusjoner kan gjennomføres på ulike måter. Når det brukes som et ledd i formative vurderinger der studentene skal få tilbakemelding på det de bidrar med, må de ha visst nivå av formell organisering for å sikre at de fleste studentene deltar. Studentene kan for eksempel drøfte problemstillingene i mindre grupper, og deretter la en talsperson formulere et svar som deles i plenum og kommenteres av medstudentene eller underviseren.

Tilbakemeldingene kan gis individuelt basert på den enkeltes bidrag, eller i form av generelle tilbakemeldinger om vanlige argumentasjonsteknikker, temaer og misforståelser som fremkom underveis.

Her får studentene tildelt roller og skal delta i en iscenesatt aktivitet eller simulering. Fokuset er som regel på å la studentene prøve ut relevante roller i praksis, eller vise forskjellige perspektiver rundt samme tema.

Tilbakemeldingene kan gis individuelt eller ved å gi generell tilbakemelding til alle deltakerne i rollespillet. Ettersom rollespill utspiller seg foran gruppen, får underviseren en unik mulighet til å gi tilbakemeldinger om atferden, holdningene og tolkningene de observerer hos studentene i den aktuelle situasjonen eller rollen.

Her skal studentene intervjue hverandre om et gitt tema og deretter oppsummere informasjonen de har fått, enten skriftlig eller muntlig i plenum.

Avhengig av omfanget av og formaliteten for intervjuoppgavene kan det gis tilbakemeldinger basert på de individuelle bidragene, eller ved å gi en generell tilbakemelding til hele klassen. Studentene kan bes om å gi hverandre tilbakemeldinger på intervjuinnholdet og oppsummeringen.

Dette er en av de mest tradisjonelle eksamensformene, som kan ha enten lukkede spørsmål (flervalgsspørsmål) eller åpne spørsmål. Her er målet å skape et kontrollert testmiljø der alle studentene må besvare de samme spørsmålene under de samme forholdene. Skriftlige skoleeksamener er relativt tidseffektivt for underviserne; delvis på grunn av at det er en etablert eksamensform i utstrakt bruk, der den administrative infrastrukturen allerede er på plass. Med godt utformede lukkede spørsmål med kun ett riktig svar blir det (forhåpentligvis) mulig å evaluere svarene raskt og på en objektiv måte.

En utfordring ved denne formen er at selv om den oppmuntrer studentene til å ha en strategisk tilnærming til læringen ved å pugge så mange fakta som mulig, kan det gå på bekostning av å skulle skaffe seg en dypere forståelse av emneinnholdet.

Testsituasjoner kan også være en stressende og angstfylt opplevelse for mange studenter. Det betyr at for å prestere bra på eksamen er det ikke bare en forutsetning at studentene har god kunnskap om stoffet, men også at de er gode til å takle stress – noe som undergraver validiteten av skoleeksamener som et mål på studentenes faktiske læringsutbytte.

Skriftlig hjemmeeksamen ligner på skoleeksamen, men gir studentene mer tid (fra noen timer til flere dager) og muligheten til å bruke flere ressurser. Denne eksamensformen omfatter som regel mer komplekse og tidkrevende oppgaver som studentene må jobbe med over en lengre periode.

Fordeler: Man måler ikke studentenes evne til å huske fakta, men snarere evnen til å søke frem informasjon, analysere den kritisk og tilpasse den til den aktuelle eksamenskonteksten.

Utfordringer: Ettersom studentene har fri tilgang til ressurser og internett, kan man ikke bruke enkelte typer spørsmål med svar som enkelt kan søkes opp på nettet.

Hvis studentene ikke er godt nok informert om kriteriene og forventningene som påhviler dem, kan de ha en tendens til å ta lett på forberedelsene til hjemmeeksamenen og kopiere rett fra litteraturen.

Ved muntlig eksamen svarer studentene på spørsmål i en samtale med sensorene. Spørsmålene tar ofte utgangspunkt i emnepensumet, men det kan også stilles oppfølgingsspørsmål knyttet til andre oppgaver eller studentenes avhandlingsarbeid.

Fordeler: Gjør det mulig å få en mer individuell vurdering av studentenes kunnskap og fagforståelse. Underviserne kan gi bedre veiledning og rette opp i eventuelle misforståelser underveis i eksamenen. Det er også en spesielt god måte å gjennomføre eksamen på for emner der gode muntlige presentasjoner er et læringsmål.

Utfordringer: Kan oppleves som stressende av studentene. Favoriserer gjerne studenter som er gode til å snakke for seg. Andre utfordringer er manglende anonymitet og begrenset sammenlignbarhet dersom studentene blir stilt ulike spørsmål. Muntlig eksamen er også tidkrevende for underviserne.

Du kan utarbeide caser selv, eller samarbeide med organisasjoner, kommunen eller bedrifter om å hente frem autentiske caser som studentene kan finne løsninger på.

Fordeler: Autentiske oppgaver fra virkeligheten er motiverende og læringsfremmende. De er relevante for arbeidslivet og forener teori og praksis. Studentene produserer noe som har potensiell nytteverdi for både samfunnet og sin egen CV.

Utfordringer: Det kan være krevende å finne caser og utvikle casegrunnlag som er relevante nok for læringsmålene og emnet.

Studentene får tildelt eller velger et fagrelatert emne, gjør research, utvikler en historie og produserer et lyd- og audiovisuelt essay.

Fordeler: Studentene må fordype og engasjere seg i temaet for å få god nok forståelse av det til å lage en historie. Studentene får ta i bruk andre ferdigheter enn akademisk skriving for å demonstrere forståelsen av emnet, og de kan utvikle digitale ferdigheter og presentasjonsferdigheter som er relevante for arbeidslivet. Studentene oppgir selv at de synes dette er engasjerende, morsomt, utfordrende, givende og læringsfremmende.

Utfordringer: Studentene må ha en tydelig struktur å arbeide etter og få god støtte underveis i prosessen. Undervisningstiden må brukes til å jobbe med formatet, noe som kan stjele noe tid og fokus fra det faglige innholdet. 

Studentene gir en fremføring eller presenterer en plakat foran klassen. Studentene kan velge tema selv, eller få tildelt et av underviseren.

Vurderingskriteriene er som regel basert på både innholdet og formidlingsferdighetene.

Fordeler: Nyttig i emner som har gode presentasjonsferdigheter som læringsmål. Det krever at studentene koker ned det valgte temaet til de mest sentrale aspektene, og gjør det mulig å få umiddelbare tilbakemeldinger og diskusjoner i plenum.

Utfordringer: Dekker som regel bare en del av emneinnholdet, og kombineres derfor ofte med andre eksamensformer i tillegg. Det kan være krevende å fastsette gode kriterier for karaktersetting av både innhold og formidlingsferdigheter.

Når presentasjonene karaktersettes, blir det mindre sannsynlig at medstudentene engasjerer seg i konstruktive diskusjoner.

Mappeeksamen omfatter flere typer arbeider, for eksempel tekster, fremføringer eller visuelle presentasjoner. Denne formen krever som regel at studentene jobber med mange ulike oppgaver, der resultatene samles i en arbeidsmappe (som det ikke settes karakter på).

Studenten velger et utvalg fra denne arbeidsmappen, og leverer inn dette sammen med et generelt refleksjonsnotat om arbeidsprosessen. Det blir satt karakter på den resulterende presentasjonsmappen.

Strukturen for mappen kan være strengt definert eller velges fritt av studentene, og sluttkarakteren kan baseres på mappen som helhet, eller som et vektet gjennomsnitt av de enkelte elementene i mappen.

Fordeler: Studentene kan arbeide i sitt eget tempo og forme innholdet etter hva de selv er interessert i. Studentene har større frihet til å velge hvilke deler av arbeidet sitt de skal vurderes ut fra. Bruken av mapper gjør det mulig å vurdere studentenes evne til selvstendig arbeid og refleksjon over sine egne valg og måten de arbeider på.

Utfordringer: Denne måten å arbeide på krever høy grad av selvstendighet hos studentene, og forutsetter god veiledning og klare instruksjoner i løpet av semesteret.

Det kan være utfordrende å utvikle gode kriterier som gjør det mulig å vurdere den generelle kvaliteten på mappene og studentenes evne til refleksjon.

Et viktig trinn i arbeidet med å utforme vurderingsoppgaver og eksamener er å gjøre deg kjent med sensorveiledningen og vurderingskriteriene som gjelder lokalt: Universitetet i Oslo benytter seg av karakterskalaer med enten bestått / ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F. I tillegg må underviserne utarbeide spesifikke vurderingskriterier for hver oppgave som skal karaktersettes. Disse kriteriene kan anta ulike former, og du kan lese mer om de offisielle reglene her. Se også denne F-LINK-rapporten om vurderingskriterier og sensorveiledning.

Fortell studentene hva slags oppgaver og tilbakemeldinger de kommer til å få i løpet av emnet, og hvilke forventninger du har til dem. Belys hvordan vurderingsoppgavene – formative og summative – er knyttet til læringsmålene for emnet,  slik at studentene forstår intensjonene og formålet med eksamenen og de formative oppgavene. Beskrivelsen kan legges til i emneoversikten eller i oppgave-/eksamensbeskrivelsen som deles ut til studentene.

Hva slags læringsaktiviteter som er i tråd med læringsmålene bør studentene engasjere seg i i løpet av emnet, og hvordan måler du studentenes prestasjoner opp mot disse læringsmålene?

Studenter har tidligere erfaringer med og antagelser om hva vurderinger er, som kan avvike fra det du forventer av dem. For å unngå misforståelser må du sørge for at studentene vet nøyaktig hva de må gjøre, og være tydelig og konkret om forventningene du har, både til det skriftlige og i timene. Dette omfatter også at du må sette tydelige parametere for oppgavene og eksamenene (som lengde, omfang, formatering, siteringsformat og frister). Vær mer eksplisitt enn du kanskje tror er nødvendig.

Husk at titlene du bruker på oppgavene og eksamenene du gir, legger tydelige føringer for studentene. Hvis de for eksempel skal analysere et emne, men du kaller oppgaven «Beskrivende sammendrag» vil studentene mest sannsynlig fokusere på det deskriptive fremfor de analytiske elementene ved oppgaven, som egentlig skulle være i fokus. Når du velger titler med omhu, har du allerede tatt det første skrittet til å gi studentene en dytt i riktig retning.

Når sluttkarakteren er basert på ulike eksamensformer, må du gjøre en nøye vurdering av hvor stor vekt de ulike delene skal gis. Hovedregelen studentene legger større innsats i forberedelsene til den delen med størst vekting. Det samme gjelder når ulike spørsmål eller oppgaver i en eksamen gir ulike poeng. Vanskelighetsgraden for en oppgave kan bestemmes ved å vurdere resonnementsnivået som kreves (f.eks. beskrive, analysere), kompleksiteten til det aktuelle temaet samt hvor kjent studentene er med denne typen oppgaver fra før av.

To par øyne ser bedre enn ett. La en kollega lese gjennom den formative oppgaven og eksamensbeskrivelsen på forhånd, og drøft punktene over for å kvalitetssikre vurderingene du gir, sikre åpenhet og et konsekvent språk samt eliminere potensielle feil og uklarheter.