I tillegg til at formålet skal være spesifikt, må det være uttrykkelig angitt. I dette ligger at formålet må kommuniseres til den registrerte på en slik måte, at det er forståelig for vedkommende hva formålet innebærer. Dette har nær sammenheng med prinsippet om åpenhet som ble omtalt like over og de registrertes rett til informasjon. Det er viktig at vi formulerer og kommuniserer formålet med et klart og enkelt språk som ikke er i overkant faglig.

Innenfor forskning hender det imidlertid at det gjennomføres prosjekter hvor det er et sentralt poeng at forskningsdeltageren ikke skal være informert om formålet før behandlingen starter. Eventuelt at vedkommende skal «informeres» med et formål som framstår som det riktige; et skinnformål. Dette er som regel fordi kunnskap om behandlingsformålet vil påvirke deltagernes adferd. GDPR åpner egentlig ikke opp for en mulighet til å holde tilbake informasjon om det faktiske formålet eller informere om et uriktig formål. Av den grunn bør slike prosjekter tilstrebe å kun innhente anonyme opplysninger. Der det ikke er mulig kan det imidlertid tenkes at mangelen på informasjon kan avhjelpes gjennom andre tiltak. Det bør for eksempel gjennomføres en etisk vurdering av å benytte slike metoder i det konkrete prosjektet og deltagerne bør få utførlig informasjon om det faktiske behandlingsformålet så snart dette er mulig. Forsker eller veileder bør også, så langt det er praktisk mulig og nødvendig, drøfte metoden med noen som ivaretar deltagernes interesser, slik som personvernombud, foreldre/foresatte eller interesseorganisasjon. Det må også vurderes om det kan være nødvendig å sende en henvendelse til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).