Om Beavior

Beauvoir bilde

Modul 9 - Simone de Beauvoir

Simone de Beauvoir (1908-1986), fransk filosof, var en av frontfigurene innenfor eksistensialismen slik denne utviklet seg i Frankrike på 1900-tallet. Eksistensfilosofene stilte spørsmål ved tilværelsen– hva er det å være i verden? Hva innebærer det å velge sitt liv? Hvordan kan mennesket selv skape en mening? På hvilken måte kan moral forplikte?

Innenfor moralteorien har Beauvoir ytt verdifulle og originale bidrag til eksistensialismen. Men hennes bok Det Annet Kjønn fra 1949 er mest berømt og den både har hatt og har uvurderlig betydning for kvinners syn på seg selv som mennesker.

1900-tallet kan sies å være både undertrykkelsens og frigjøringens hundreår. De to verdenskrigene ble utkjempet i intense voldsscenarioer som savner sidestykke i historien. Nazistenes forbrytelser mot jødene rett før og under den 2. Verdenskrig  var så horrible at folk skjelver av skrekk og forferdelse når historien fortelles.

Etter 2. verdenskrig kjempet ulike nasjoner over hele kloden for frigjøring fra koloniveldet. Vesten og Sovjet-imperiet stod mot hverandre i den kalde krigen: kapitalisme mot kommunisme. I Kina og andre land i Østen vant kommunistiske bevegelser frem i nasjonale revolter. I USA kjempet de svarte for sine borgerrettigheter.

Simone de Beauvoir rettet blikket mot individene. Hun skrev i innledningen til Det Annet Kjønn som kom ut i 1949, at en god stat bare kan måles på mengden av konkret frihet som den sikrer individene. Konkret frihet er ifølge Beauvoir de faktiske muligheter et menneske har til å overskride sin nåværende situasjon ved å velge og forfølge egne mål i ulike livsprosjekter. Det at et menneske faktisk kaster seg ut i nye prosjekter kalte Beauvoir transcendens. Det motsatte er immanens.

Det paradoksale i frigjøringens hundreår er ifølge Beauvoir at det stort sett bare er menn som har konkret frihet. Kvinnene på hennes tid, også i Frankrike, var i vesentlig grad bundet gjennom økonomiske, juridiske, politiske og religiøse institusjoner. Slik er det for store deler av verdens kvinner også i vår tid. Beauvoir påviste ulikheten mellom de to kjønnene både historisk og datidig og stilte spørsmål om hvorfor kvinner er underkastet mennenes herredømme.

Det er dette spørsmålet som Det Annet Kjønn besvarer. I innledningen, som inngår i Exphil-pensum, benektes det at kvinnenes skjebne skyldes fysiologiske eller biologiske egenskaper. Heller ikke er det noen psykologiske særtrekk ved kvinnene som kan forklare forskjellsbehandlingen. Her er Beauvoir på linje med Platon slik vi kjenner hans oppfatning fra Staten.

Men i innledningen går Beauvoir direkte ut mot Aristoteles og mange andre menn, både filosofer og samfunnsdebattanter, historiske og datidige. Hun påviser at kvinnefiendtlighet og mannssjåvinisme har gjennomsyret hele den vestlige kultur, fra gresk oldtid og frem til hennes egen tid.

  1. Darwinisme, feminisme og eksistensialisme
  2. Valg av verdier – frihet vs. lykke
  3. Transcendens – autentisk og inautentisk
  4. Eksistensen kommer før essensen
  5. Herre & slave – mann & kvinne
  6. Filosofi og vitenskap i undertrykkelsens tjeneste
  7. Institusjoner: tradisjoner vs. likestilling på universitetene
  8. Eksistensiell frihet – konkret frihet
  9. Moralsk frihet – frihet er vårt eget ansvar
  10. Forskjellsfeminisme – kvinners moralske vurderinger