Om R. Hursthouse

Modul 12 - Dydsetikk og Rosalind Hursthouse

Moderne dydsetikk tar utgangspunkt i Aristoteles sin dydsetikk. Å være dydig eller dyktig innebærer at en person har utviklet ulike evner i seg selv, slik at vedkommende mestrer de forskjellige funksjoner som kreves i livet. Disse evnene kalte Aristoteles karakterdyder fordi de inkarneres i den personen som tilegner seg dem og utgjør vedkommendes personlighet.

Den fullt ut dydige person blir derfor et forbilde for andre mennesker som ikke har kommet så langt i sin egen karakterutvikling. Å tilegne seg dyder krever livserfaring; det er ingen som er født dydige.

Dydsetikk har elementer av både pliktetikk og konsekvensetikk. Det er plikt å handle i samsvar med dydene. Men der deontologi gir mer eller mindre klare påbud og forbud i form av eksplisitte regler, er dydenes konkrete innhold alltid gjenstand for vurdering avhengig av den situasjonen et menneske befinner seg i.

På lignende måte som handlingsutilitarisme har dydsetikk innebygget et mål om menneskelig lykke, dvs. Det Gode Liv, som, når man forstår hva det går ut på, er med å justere de enkelte dydenes konkrete innhold.

Rosalind Hursthouse, nålevende moralfilosof fra New Zealand, har  skrevet pensumartikkelen Dydsetikk og abort. Artikkelen er todelt. Den første delen forklarer hva dydsetikk er, sett i forhold til deontologi og handlingsutilitarisme. Hun beskriver alle tre teoriene som absolutistiske. Dette betyr at de gjensidig utelukker hverandre, men også at de hver for seg fremstilles som det eneste gyldige normative systemet. Hun tilbakeviser de to alternative teoriene og fremhever dydsetikkens styrke ved å diskutere tradisjonelle innvendinger mot den.

Om videoene

I disse videoseksjonene samtaler Aksel Øijord med lektor i filosofi, Inger Julie Nygaard Preus. Temaet er moderne dydsetikk med utgangspunkt i Rosalind Hursthouse sin artikkel. Begrepet absolutisme settes i sammenheng med normative teorier generelt og dydsetikk spesielt. Dyd forklares både som et middel til og som en del av Det gode liv. Dydsetiske plikter skilles fra deontologiske plikter. Det vektlegges at dydsetikk innebærer skjønn eller avveining og ikke unntaksløs regelfølging. Ulike typer relativisme belyses. Forholdet mellom rettigheter og moralsk riktige handlinger forklares, herunder fremstilles Hursthouse sitt syn på hvordan abort må vurderes i dydsetisk sammenheng. I forlengelsen av dette diskuteres spedbarnsdrap. Forbindelsen til Platon og Aristoteles gjøres klar og samtalepartnerne kommer til slutt inn på forholdet mellom moderne feminisme og dydsetikk.

1. Hvis og bare hvis – betingelsen for at en handling er etisk riktig
2. Dydige handlende – ulike vurderinger
3. Dydene: både midler til og bestanddeler av Det gode liv – etisk relativisme
4. Dyder vs. deontologiske plikter – Å kjenne seg selv
5. Moralsk relativisme, skeptisisme, pluralisme og absolutisme
6. Rettigheter og moral
7. Dydsetikk = common sense – Avvisning av filosofisk og vitenskapelig spisskompetanse
8. Grusomme samfunnsforhold – fosterdrap og spedbarnsdrap
9. Karaktersvakhet – Verdien av å være forelder
10. Logikk og skjønn – Dydsetikk og feminisme

AprilWikipedia: April is the fourth month of the year in the Gregorian calendar, the fifth in the early Julian and one of four months with a length of 30 days. ? Links to an external site.