Om J. J. C. Smart

Modul 10 - Utilitarisme og J. J. C. Smart

Utilitarisme er en type etikk som gjerne føres tilbake til de engelske filosofene og politikerne Jeremy Bentham (1748-1832) og John Stuart Mill (1806-1873). Ordet ”utilitarisme” stammer fra det latinske ordet ”utilitas” som betyr det samme som ”nytte”. Utilitarisme er en form for konsekvensialisme.

Handlinger er etisk riktige hvis de er nyttige, og dette betyr at de må føre til konsekvenser som er gode i seg selv. Det som er godt i seg selv har egenverdi, og ifølge utilitaristene er dette lyst eller fravær av smerte. Lyst eller nytelse omfatter både fysisk (kroppslig) og psykisk velvære. Slik sett er verdikriteriet hedonistisk.

Utilitarismens prinsipp er at vi skal handle slik at resultatet blir mest mulig nytelse (lykke) for flest mulig. En egoistisk konsekvensialist tenker bare på sin egen nytelse, mens medlemmer av en gruppe tenker på den nytelsen gruppen som et kollektiv kan oppnå. En utilitarist derimot, tenker universelt – på alle menneskers lykke.

Regelutilitarister handler ut fra hensiktsmessige regler: hvis det er sannsynlig at det å følge en bestemt regel alt i alt gir best konsekvenser for menneskeheten, så skal den følges. Handlingsutilitarister setter slike regler til side og vurderer bare den enkelte handling opp mot dens alternativer: velg det alternativet som, i den bestemte situasjonen du er i, mest sannsynlig vil maksimere lykke.

John Jamieson Carswell Smart (1920-2012), australsk filosof, har skrevet pensumartikkelen Riss av et system for en utilitaristisk etikk. Her forsvarer han handlingsutilitarisme som normativ teori. Uttrykket ”normativ teori” sikter til at teorien anbefaler en bestemt type etikk og at den utelukker alternative teorier. Dette innebærer at normative teoretikere må fremheve styrken ved den teorien de forsvarer. Smart er åpen for at handlingsutilitarisme har enkelte betenkelige sider, men han hevder at den er best i forhold til alternative normative teorier.

Om videoene

I disse videoseksjonene samtaler Aksel Øijord med 1. amanuensis i filosofi, Einar Duenger Bøhn. Det dreier seg om J. J. C. Smarts versjon av handlingsutilitarisme. Smarts artikkel åpner delen med normativ etikk i Exphil del II. I videoene kommer deltakerne først inn på hva konsekvensialisme er og hvorfor handlingsutilitarisme er en universell konsekvensialistisk etikk. Verdigrunnlaget for handlingsutilitarisme forklares deretter, og det vises til at denne normative etikken må ta hensyn til dyrs interesser. Forholdet mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme gjennomgås og forskjellen til deontologi (pliktetikk) belyses. I fortsettelsen dreier samtalene seg blant annet om hva Smart sikter til med gode og dårlige aktører & gode og dårlige motiver. Senere tas rettferdighetsproblemet opp i forbindelse med handlingsutilitarisme. Til slutt belyses begrepene om etiske intuisjoner, etisk test, og det som i Smarts artikkel kalles ringer-i-vannet-postulatet.

1. Konsekvensialisme og handlingsutilitarisme
2. To lykkebegreper: Evdaimonisme og hedonisme
3. Mennesker og dyr – katastrofale dimensjoner
4. Regelutilitarisme vs. handlingsutilitarisme
5. Det handlingsutilitaristiske prinsippet vs. deontologi
6. Moralsk stress – gode og dårlige aktører
7. Rasjonelle og irrasjonelle handlinger – gode og dårlige motiver
8. Handlingsutilitarisme og rettferdighet
9. Etiske intuisjoner – etiske tester
10. Samfunnet som et kaotisk system & ringer-i-vannet-postulatet

 

10Wikipedia: Year 10 (X) was a common year starting on Wednesday (link will display the full calendar) of the Julian calendar. ? Lenker til en ekstern side.