Om Charles Fried

Bilde av Fried

Modul 11 - Deontologi og Charles Fried

Ordet ”deontologi” kommer av det greske substantivet ”to deon” og betyr ”lære om det som må gjøres”. Deontologien inndeler handlinger i slike som vi skal utføre, slike som vi ikke skal utføre og slike som er tillatt, dvs. at vi kan utføre dem om vi vil.

Uttrykk som ”skal” og ”skal ikke” indikerer henholdsvis påbud og forbud. Påbud og forbud er plikter og deontologi er derfor en type pliktetikk. Et påbud kalles gjerne for en positiv plikt og et forbud kalles en negativ plikt.

Immanuel Kant regnes av mange som den store pliktetikeren. Likevel avviker moderne deontologer fra Kant både i synet på hva som er pliktenes grunnlag og (delvis) i synet på hvilke plikter et menneske har.

Plikter beskrives i universelle regler: Du skal utføre handlinger av typen X – Du skal ikke utføre handlinger av typen Y. På basis av den universelle regelen, må aktøren vurdere situasjonen hun/han er i, og så velge det som er i overensstemmelse med regelen.

Deontologi forstås av mange som det motsatte av utilitarisme, eller generelt: konsekvensetikk. Men også utilitarismen er basert på en universell pliktetisk regel, nemlig at du skal utføre den handlingen som fører til de beste konsekvensene for alle involverte parter.

Noen hevder derfor at forskjellen mellom deontologi og utilitarisme er at en deontologisk teori påbyr eller forbyr typer av handlinger uten å skjele til konsekvensene. Men heller ikke dette kan være en treffende forklaring av ulikheten, fordi det virker umulig at en normativ teori noensinne ville fått tilslutning hvis den ga blaffen i handlingenes konsekvenser. En handling bør i det minste defineres som noe vi gjør med visse konsekvenser som følge.

Charles Fried, nålevende tsjekkisk-amerikansk moralfilosof og jurist, forsvarer sitt deontologiske system i pensumartikkelen Rett og galt. Der konsentrerer han argumentasjonen om negative plikter: det finnes typer av handlinger som vi aldri, under noen omstendigheter, har lov til å utføre. Forbudene er kategoriske og absolutte.

Frieds handlingsbegrep inkluderer både aktørens intensjon, handlingen(e) som utføres og konsekvensene. Intensjon, handling og resultat utgjør ifølge Fried en enhet, og det er denne enheten pliktene dreier seg om.

Om videoene

I disse videoseksjonene samtaler Aksel Øijord med professor i filosofi, Jens Saugstad. Temaet er moderne deontologi eller pliktetikk. Forbindelsen til og forskjellen fra Immanuel Kants moralfilosofi betones. Kategoriske og absolutte normer forklares, også gjennom eksempler, og det legges vekt på Frieds tanke om at slike normer har gyldighet bare innenfor visse grenser. I denne forbindelse belyses et kjernepunkt hos Fried, nemlig forskjellen mellom på den ene siden intenderte, og på den andre siden forutsette, men ikke-intenderte konsekvenser. De deontologiske normenes kilde, nemlig respekt for personer, uteskes og i denne sammenheng forklares hvorfor Fried mener at drap i selvforsvar er tillatt. Til slutt kommer samtalepartnerne inn på prinsippet om respekt for personer i forbindelse med direktivet om å ta hensyn til dyrs lidelser.