Global oppvarming - 2

ANDRE ØKT (2 x 45 minutter)

2.1 Læreren introduserer nytt stoff om vann (helklasse, 10 minutter)

Læreren trekker tråder fra tidligere undervisning og har en dialogisk sekvens med elevene om hva de gjorde i forrige time, og hva resultatet av eksperimentet viste. Videre går læreren gjennom hvordan bindingene mellom molekylene er i vann, vanndamp og is, og forklarer hvordan tettheten er i disse tre fasetilstandene.  

2.2 Elevene produserer egne tegninger, runde 1 (gruppe, 15 minutter)

Læreren deler ut store ark (A3) til elevene og ber dem lage en tegning av hva som skjer når vann fryser til is, og hva som skjer når vann går over til vanndamp. Følgende spørsmål står på lærerens PowerPoint: 

• Hva skjer når vann fryser til is? 
• Hva skjer når vann går over til vanndamp? 
• Skriv ned det dere har lært om is, vann og vanndamp. 

Læreren går rundt og veileder gruppene. Elevene tar bilde av arkene sine og laster opp i Padleten. Under er et eksempel fra tegningen til en av gruppene.  

2.3 Global oppvarming – elevene arbeider med animasjoner i viten.no (helklasse/summeoppgave, 35 minutter)

Læreren forteller elevene at de nå skal kople det de har lært om vann og issmelting, til global oppvarming. Læreren har dialogisk undervisning med elevene om hva global oppvarming er, og hva konsekvensene av global oppvarming vil bli for jordkloden (5 minutter). Dette er for å aktivere elevenes forkunnskaper og aktualisere læringsobjektet i viten.no, som skal brukes. 

Læreren henter opp følgende læringsobjekt på storskjerm: https://www.viten.no/?hvorfor_oker_havnivaet Links to an external site.. Læringsobjektet kan gjennomgås enten av gruppene eller av læreren i plenum. Dersom læreren går gjennom læringsobjektet sammen med elevene, er det viktig å legge inn summoppgaver (1–2 minutter) i gruppene underveis for å sikre muntlig deltakelse for alle elever og gode plenumsdialoger. 

Det er et eksempel på summeoppgave på side 2 i læringsobjektet: Dersom man har 20 vannmolekyler, hva ville trenge størst plass av is, vann og vanndamp? Begrunn svaret.  

Alle de interaktive oppgavene i læringsobjektet egner seg godt som summeoppgaver i grupper, før læreren spør gruppene hva de har svart, og hvordan de begrunner svarene. Klassen diskuterer seg fram til felles svar, og læreren tester i læringsobjektet om svarene er riktige.

På side 5 i læringsobjektet gjøres koplingen mellom eksperimentet med isbiter som smelter i begerglass, og havstigning ved polene ved global oppvarming. 

2.4 Elevene produserer egne tegninger, runde 2 (gruppe, 20 minutter)

Læreren deler ut store ark til elevene (A3) og introduserer den samme tegneoppgaven som elevene har gjort tidligere. Læreren begrunner dette med at elevene nå har lært masse, og ved å gjøre denne oppgaven en gang til vil de se utviklingen i læringsprosessen. Denne gangen er oppgaven litt mer spesifikk på begrepsnivået, noe som tvinger elevene til å bruke begrepene volum, tetthet, temperatur og molekyl i forklaringene sine. 

• Hva skjer når vann fryser til is? 
• Hva skjer når vann går over til vanndamp? 
• Skriv ned det dere har lært om is, vann og vanndamp. I forklaringene skal dere ha med disse begrepene:
  • volum – når er volumet størst? mindre? minst? 
  • tetthet – når er tettheten høy? når der den lavere? 
  • temperatur – hva skjer når temperaturen endrer seg? 
  • molekyler – hvordan oppfører de seg? 

Læreren går rundt og veileder gruppene. Elevene tar bilde av arkene sine og laster opp i Padleten. Under er et eksempel på en tegning fra en av gruppene: 

Under er et filmklipp fra REDE hvor læreren veileder elevene. Læreren tar kontakt med elevene ved å spørre hvordan det går med gruppen, og elevene benytter anledningen til å stille et «proseduralt» spørsmål om hvordan oppgaven skal løses. Klippet viser hvordan læreren på en fin måte dreier det prosedurale spørsmålet over til en faglig samtale om hvilke egenskaper vann har, og hvordan vannmolekyler kan representeres i en tegning. 

2.5 Utvalgte grupper presenterer tegningene sine i plenum (helklasse, 15 minutter)

Læreren ber noen av gruppene presentere tegningene sine. Læreren henter opp tegningene på storskjerm, og gruppene forklarer og begrunner tegningene sine.

Læreren avrunder de to dobbeltøktene om vann og issmelting ved å oppsummere alle aktivitetene elevene har vært gjennom, og trekke fram hva elevene har lært.  Det er viktig å legge vekt på sammenhengen mellom eksperimentet med issmelting i begerglass, global oppvarming og konsekvensene av issmelting på polene. 

Under er en Padlet fra en av elevgruppene: