Under gjennomføringen av dette undervisningsopplegget har vi samlet videodata med hodekameraer. I disse dataene ser vi mange eksempler på at elevene diskuterte både innholdet i representasjoner og hvordan representasjonene kunne støtte og inngå i en argumentasjon. Det er viktig å sørge for at elevene arbeider med å forstå hver enkelt representasjon og hvordan den kan brukes i argumentasjonen. Det er gjerne her møtet mellom faglig kunnskap og verdier kommer inn i vurderingene. I en argumentasjon kan elevene bruke mange forskjellige virkemidler utover en rent saksorientert argumentasjon. Læreren bør være oppmerksom på hvilke virkemidler som er akseptable utover en saksorientert argumentasjon. I et av opptakene våre oppdager en elev at de hele tiden har argumentert på grunnlag av fakta, og lurer på om de ikke også skal appellere til følelser. Her vil temaets grad av åpenhet og tverrfaglighet gi rammer for hvordan læreren skal veilede elevene.

De elevene som skulle argumentere mot boring i Arktis, opplevde oppgaven som enklere enn de som skulle være for. De som skulle argumentere mot, kunne si at det var få representasjoner som støttet deres sak. Hvis man ber elever gå inn i en bestemt rolle, er det viktig at de får ressurser som er tilpasset rollen.

I noen grupper kunne vi se en utvikling i hvordan elevene jobbet med representasjoner: fra (1) å snakke om og beskrive en enkelt representasjon, til (2) å knytte representasjonen til leserinnleggene, til (3) å se flere representasjoner i sammenheng som støtte for en argumentasjon, til (4) å se flere representasjoner knyttet til en rød tråd og avsnitt i egen tekst, og til (5) å bli oppmerksom på forskjellige virkemidler i en argumentasjon, for eksempel utvide den til å appellere mer direkte til følelser hos leseren. Det kan være en god idé å legge opp til en slik utvikling for gradvis å tilføre elevenes arbeid kompleksitet. Her viser vi noen videoklipp fra denne utviklingen.

Elevene begynner å diskutere hva en enkelt representasjon betyr, med gryende forståelse, og de knytter den til et samfunnsperspektiv. Slike diskusjoner er ønsket.

I denne filmen ser vi hvordan en elev oppdager en kopling mellom representasjoner, og forklarer innholdet i koplingen for å vise hvordan den er relevant for argumentasjonen deres. Slike koblinger er det viktig å oppfordre til.

Det er også tydelig hvordan læreren aktivt minner elevene på og oppfordrer dem til å bruke representasjoner som støtte når de skriver fram argumentasjonen. Her er to eksempler på at læreren trekker fram bruk av representasjoner overfor elevene. Elevene får en kort instruksjon, de blir mint på å bruke representasjoner.

I dette eksemplet modellerer læreren en utforskning gjennom spørsmål til gruppa. Hun oppmuntrer dem også til å ta hensyn til mulige motargumenter. I dette opplegget gjennomgikk ikke læreren hver enkelt representasjon som klassen skulle få utdelt. Det kan være en god idé, litt avhengig av hvor godt klassen er kjent med representasjoner på forhånd. En slik gjennomgang vil gjøre at elevene raskere kommer i gang med å arbeide med argumentasjonen, og ikke blir stående fast fordi de ikke forstår de enkelte representasjonene. Hvis læreren lar elevene gå i gang uten en slik diskusjon, må dette følges opp sterkere senere i prosessen.

I andre økt (punkt 7–9 i opplegget) så vi at flere grupper gav ganske presise tilbakemeldinger i tekstene som ble laget i OneNote. De viste at de kunne strukturere en tekst i påstander og identifisere begrunnelser og fakta. De passet også på å knytte tydelig an til representasjoner i teksten. Derimot virket det som dette ikke ble helt oppfattet av gruppene i klassesituasjonen. Og gruppene var lite opptatt av å bearbeide dette.

Eksempel på en elevtekst

Teksten nedenfor er ikke riktig i alle detaljer, men viser hvordan elevene bruker representasjoner til å binde sammen en argumentasjon.

«Vi kommer fra organisasjonen Natur og Ungdom. Vi heter Patel, Skogvik og Stenersen. Natur og Ungdom er veldig opptatt av at barn som blir født i dag, skal ha de samme mulighetene som tidligere generasjoner, og derfor er vi her i dag. Vi ønsker å informere dere om hvorfor vi er mot oljeboring i Barentshavet og Arktis.

Illustrasjonen under viser at det har vært en økning av CO₂ hvert år de siste tretti årene. Hvis utslippene forsetter slik, kan dette bidra til at havnivået stiger, noe som kan føre til at millionbyer ødelegges, ørkenen brer seg, regnskog brenner og millioner av mennesker blir sendt på flukt.

Representasjon 4.png

(Reprodusert med tillatelse av WMO.)

Representasjon 5.png

(Reprodusert med tillatelse av Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no/informasjon/copyright)

Som vi ser på illustrasjonen over, er det en sammenheng mellom økt transport og utslipp av CO₂. Etter hvert som flere mennesker bruker bil som transportmetode, vil også utslippene øke. Hvis Norge begrenser oljen de henter fra Barentshavet, vil det bli mindre olje på markedet, og oljeprisen vil stige. Mange vil da heller vurdere et billigere alternativ, slik som kollektivtransport.

Representasjon 2.png

(Bilde reprodusert med tillatelse av NASA.gov. Tekst er sitat fra www.yr.no/artikkel/_-dette-markerer-en-ny-aera-av-klimaendringer-1.13193066)

Drivhusgasser flyttes rundt på kloden av de store værsystemene. Det fører til at store utslipp i blant annet Norge går sterkest ut over de uskyldige u-landene og dyreliv i forskjellige områder. Det at jorda blir to grader varmere, er ikke et problem for velstående nordlige land, men i fattige u-land som land i Afrika har dette en større effekt med tanke på at de ikke har tilgang på de samme ressursene som oss.

Som konklusjon mener vi at de negative konsekvensene av oljeboringen veier tyngre enn de positive.»