Røntgenstråling oppdages

I siste halvdel av 1800-tallet var det mange vitenskapsfolk som jobbet med å forstå naturen. En aktivitet som var populær var å se på hva som skjer når strøm sendes gjennom delvis evakuerte (lufttomme) glasskolber. 

Video: Slik kan det se ut når elektrisk strøm går gjennom en kolbe fylt med gass (Kilde: Wikipedia Lenker til en ekstern side.)

Wilhelm Conrad Röntgen

Wilhelm Conrad Röntgen (Kilde: Wikipedia Lenker til en ekstern side.)

Hvis det settes en veldig høy elektrisk spenning på elektrodene i kolben vil det også genereres høyenergetisk stråling som er usynlig. Den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen arbeidet med slike rør i sitt laboratorium høsten 1895. Han oppdaget da at en papplate som var malt med en spesiell type fluorescerende maling begynte å lyse. Han utførte flere eksperimenter og fant ut at det var en type usynlig stråling som ble sendt ut av røret, den gikk gjennom noen materialer, men ikke alle (eksempel bly). Han oppdaget også at strålene påvirket fotografisk film slik at en kunne avbilde skyggebilder av objekter i strålefeltet. Strålene var usynlige og ukjente, derfor kalte han de for X-rays (husker du at x alltid var den ukjente i matteoppgaver?)

Røntgenstråler tas i bruk

Figurer: Anna Bertha Ludwigs hånd (1895, Kilde: Wikipedia Lenker til en ekstern side.) og en tidlig intraoral røntgenundersøkelse (rundt 1900, Kilde: Popular Science Monthly Lenker til en ekstern side.)

Noe av det første røntgenstråling ble brukt til var å avbilde hånden til Röntgens kone Anna Bertha Ludwig. Dette viste veien til muligheten for diagnostisk bruk av disse strålene. Tannlegene var veldig tidlig ute med å ta strålene i bruk. Det gikk bare to uker til første tannrøntgenbilde ble tatt. Eksponeringstiden var 25 minutter, og bildekvaliteten var ikke akseptabel, men det tok ikke lang tid før både eksponeringstiden ble kortere og bildekvaliteten bra nok til diagnostikk.