Denne siden er ny september 2023 og er under arbeid ...

Attenuasjon

Ordet betyr egentlig svekkelse, demping eller fortynning¹. Når vi snakker om stråling innen radiologi mener vi den gradvise svekkelsen av en stråles intensitet når strålen passerer gjennom materie². Attenuasjonen skyldes at fotonene absorberes eller spres i materialet. Vi kan også kalle attenuasjon for røntgentetthet. Graden av røntgentetthet varerier for forskjellige materialer. Den avhenger både av sammensettning (atomnummer på grunnstoffene) og struktur (tett som for eksempel kortikal ben eller med mye luftlommer som i spongiøst ben). Strålingens energi er også avgjørende for attenuasjonen. Større energi gir lavere attenuasjon (mer gjennomtrengende). Emalje og ben er de materialene med høyest attenuasjon i våre røntgenbilder. Bløtvev og væske slipper gjennom en større andel av strålene. Luft er veldig lite røntgentett og nesten alle fotoner går gjennom et område med luft.

Her kan du se en liten videosnutt der jeg forklarer attenuasjon og også viser et praktisk eksempel der jeg tar røntgenbilde av et objekt:

Summasjon

Med summasjon mener vi at alle objekter som ligger langs røntgenstrålene avbildes samler på det flate bildet i vanlig projeksjonsrøntgen. Jeg skal skrive mer om det ...

Kilder

Store norske leksikon: Attenuasjon
Store medisinske leksikon: Attenuasjon (radiologi)