Mange ordformer er bøyde former. Det vil si at de har en bøyningsendelse som uttrykker ett eller flere bøyningstrekk fra bøyningskategorier.

I setningen Den nye bilen kjørte sakte forbi finner vi bøyningsendelser i ordene nye, bilen og kjørte, og bøyningskategoriene som kommer til uttrykk er: bestemthet (nye, bilen) tall (bilen) og tid (kjørte).

Personer med afasi som har en skade i den fremre delen av språkområdene i hjernen, har ofte større vansker med funksjonsord og bøyningsendelser enn med innholdsord.

Relevante videoeksempler:

Gruppesamtale

Jan Ivar T.

For en god del representerer verb og verbbøyning ofte et ekstra stort problem i spontantale. De bruker få verb, og de har problemer med å bøye verbene riktig, spesielt i fortid. I stedet for en fortidsform (preteritum eller perfektum) kan de bruke infinitiv eller presens. I en dialog kan det oppstå misforståelser på grunn av slike manglende fortidsformer. Personen med afasi forsøker å fortelle eller spørre om en fortidig hendelse, men fordi han eller hun ikke bøyer verbet, oppfatter mottakeren ytringen med referanse i nåtiden.

Relevant videoeksempel:

Gruppesamtale

Selv om en person har vanskeligheter med fortidsbøyning av verb i spontantale, betyr ikke det nødvendigvis at evnen til å bøye verb er forsvunnet. Det finnes eksempler på at i en testsituasjon kan vedkommende mestre verbbøyning nesten like godt som en normalspråklig person. Dette viser at afasi ikke betyr at språket er borte, men at tilgangen til det ikke er så god og stabil som før skaden.

Oppgaver om ordbøyning

Finn frem til eksempler på ordbøyning i disse sekvensene.
Hvilke ordklasser har de afasirammede vanskeligheter med å bøye?
Forekommer bøyning både i faste fraser og i selvkonstruerte ytringer? Finn eksempler.
Hvilke strategier bruker de afasirammede for å kompensere for manglende bøyning?
Se videoeksempler: Jan Ivar T., Hege J., Eva N., Gruppesamtale